Gebyrer i oppdrettsnæringen – Sivilombudsmannen fremtvinger viktige endringer med prinsipiell begrunnelse

Grunnlovens § 96 fastslår det viktige rettssikkerhetsprinsippet at ingen kan straffes uten dom. Som prinsipp betyr dette at ingen borger skal kunne ilegges straff uten at domstolene har behandlet saken med sin omfattende og betryggende saksbehandling.

Straffereaksjoner fastsatt av forvaltningen
I vårt kompliserte samfunn med omfattende regelverk på alle områder har dette prinsippet blitt svekket. Det har lenge vært akseptert at økonomiske straffegebyrer kan ilegges uten dom. Det er ansett som en tilstrekkelig garanti at man har adgang til å prøve sin sak for domstolene etter at gebyret er ilagt.

Sivilombudsmannen ga 18. november 2009 en uttalelse som innebærer at dette allikevel ikke anses tilstrekkelig i alle tilfeller. Ombudsmannen vurderte da en sak der et oppdrettsselskap var ilagt 9,2 millioner i gebyr av Fiskeridirektoratet etter å ha overtrådt reglene om biomasse i oppdrettsanlegg – anlegget hadde med andre ord hatt alt for mye fisk gående i merdene.

Straffereaksjoner kan ikke bygges på fiktivt faktum
Gebyret ble beregnet av Fiskeridirektoratet ut fra regler som skal sikre at fortjenesten ved å ha for mye fisk i anlegget inndras slik at det ikke lønner seg for oppdretteren å overtre regelverket. Problemet i saken var at direktoratet hadde anvendt et forenklet regelverk for beregning av fortjenesten. Regelverket innebar at man ikke skulle beregne den reelle fortjenesten som kunne vært oppnådd ved salg av fisken. Gebyret ble beregnet etter en enkel operasjon der antallet kilo for mye fisk ble multiplisert med et fortjenestetall pr. kilo som ble bestemt av departementet en gang i måneden. Det var anvendelsen av dette regelverket i et konkret tilfelle Sivilombudsmannen mente var grunnlovsstridig.

Sivilombudsmannens begrunnelse er komplisert, men kjernen er slik jeg leser det at det ikke var saklig grunnlag for en slik ekstrem forenkling av regelverket. Fiskeridirektoratet hadde få slike saker, og da var det ikke behov for forenklingen, som selvsagt kan innebære en svært urimelig overreaksjon dersom den anvendes i tilfeller der den reelle fortjeneste ligger langt under den departementet har bestemt.

Heller ikke forslag til nye regler er rettmessig
Følgen av Sivilombudsmannens uttalelse er at Fiskeridepartementet har utarbeidet et forslag til endring av regelverket som er sendt på høring. I høringsforslaget går man et langt skritt i retning av å utvikle et rimeligere regelverk. Prinsippet er nå at man inndrar den reelle fortjeneste og i tillegg gir et såkalt pønalt tillegg. Dette tillegget til inndragelsen kan maksimalt være på kr. 2.000.000,- , så det er åpenbart rom for å gi en straff som svir.

Problemet er imidlertid at man fortsatt ikke skal beregne den reelle fortjeneste. Oppdretteren som blir tatt for overtredelse av regelverket ilegges et gebyr som fastsettes etter den konkrete salgspris for fisken med fratrekk av fôrkostnadene. Andre kostnader som er nødvendige for å oppdrette fisken er det imidlertid ikke adgang til å trekke fra for.

Det er også et spørsmål om det er rimelig å knytte gebyret til overtredelse på et bestemt tidspunkt. Fisk vokser og regelverket legger opp til at oppdretterne kan slakte ut fisk etter hvert slik at de hele tiden holder seg under grensen for biomasse i anlegget. Og en biomasseovertredelse på et bestemt tidspunkt kan skyldes tilfeldigheter, som at et slakteri får midlertidige kapasitetsproblemer. For å fange opp de oppdretterne som bryter reglene bevisst bør man derfor vurdere overskridelsene over et visst tidsrom.

Heller ikke det forslag til regelverk som nå er lagt ut for høring er etter vår oppfatning i samsvar med de grunnleggende rettssikkerhetsprinsippene som enhver offentlig saksbehandling bør være tuftet på. Det er å håpe at dette blir korrigert i forbindelse med den høringsrunde som nå pågår.

Reklame